«Hvordan påvirkes vi av stillheten og det som ble valgt vekk fra åpenheten fra våre tidligere forfedre -og mødre? Hvilke språkløse erfaringer er det vi ubevisst gir videre til fremtidige generasjoner, og hvordan preger det fortellingene om våres liv? Det er dette jeg ønsker å nærme meg ved å tegne mest mulig med lukkede øyne for å føle det jeg ikke kan se»

Familier og samfunn er kontinuerlig i en utvelgelsesprosess som skaper våre felles arkiver. Her vurderes det hva som skal hentes frem og viderebringes, hva som skal lagres, og hva som skal saneres.

Pernille Elida Fjoran vil vise bearbeidede fragmenter fra sitt personlige arkiv. Igjennom å sette sammen fotografi, tegning, maleri og broderi skaper kunstneren nye konstellasjoner hvor tid og sted er tatt ut av sammenheng. Fjoran undersøker det private arkivets rolle for vår kollektive bevissthet og stiller spørsmål ved et arkivs behov for forankring i tiden før og tiden det taes frem i. Vi spør oss, kan et arkiv representere en arv uten å ha tilhørighet til tid og sted, -og hvilken arv kan det i såfall være?